En ny coronapåske står for døren. Vi husker alle påsken i fjor med hytteforbud og de strenge anmodningene om å ikke møte andre enn de vi bodde sammen med. Hytteforbudet førte til mange høye og sinte stemmer, men vi respekterte forbudet. Dette var en dugnad vi tok for landet vårt. Nå føler mange at denne dugnaden har vart alt for lenge og at den koster for mye. Vi leter etter lyset i tunnelen, og håper og ønsker at alt snart kan bli noenlunde normalt igjen.
Det er ikke noe forbud mot å dra på hytta denne påsken, men det er veldig mange andre regler og anbefalinger for hvordan vi skal oppføre oss. Holde to meters avstand, bruke munnbind, ikke ha besøk av flere enn to personer, unngå all unødvendig reising, handle i din egen hjemkommune om du drar på hytta, ikke ha overnattingsbesøk på hytta, møtes ute osv, osv. I tillegg er det innført nasjonal skjenkestopp, alle arrangementer anbefales avlyst, alle som kan jobbe hjemmefra skal gjøre dette, svømmehaller og treningssentre stenges.
Det er nå blitt så mange regler, anbefalinger, unntak fra reglene og lokale tiltak at mange av oss går helt i surr. Ja, selv landets statsminister har ikke helt oversikt, og ikke hennes nærmeste familie heller. Vi er slitne og drømmer om hvordan vi hadde det før den 12. mars 2020.
Selv er jeg heldig som bor i en by med lavt smittetrykk, og slik har det for det meste vært det siste året. Vi følger selvsagt regler og anbefalinger for det, men jeg tror ikke helt vi kan forestille oss hvordan de faktisk har det i Oslo og kommunene rundt. Når vi er trøtte og leie, hva er de som bor på steder hvor det har vært høyt smittetrykk lenge da?
Hjemmepåske
I fjor var det hjemmepåske, Happy Hour og påskequiz på Zoom, god mat, krimbøker, krimserier på TV og ikke spesielt fint vær. Heller ikke i år får jeg ha alle mine nærmeste rundt meg. Datteren min studerer fortsatt i Gøteborg, og av naturlige grunner blir hun der i påsken, så det blir nok noen møter på Zoom i år også. I år var vi i alle fall mentalt forberedt på at vi ikke kunne møtes i påsken. Det hjelper litt, selv om det nå er 82 dager siden sist vi kunne gi hverandre en klem.
Datteren min studerer dans, og vi har det siste året gått glipp av flere danseforestillinger som skolen hennes har satt opp. Jeg har heller ikke lenger de store forhåpningene om å kunne overvære avslutningsforestillingen hennes i mai. Sender derimot en stor takk til teknologien som gjør det mulig å streame arrangementer. Vi har derfor kunne fulgt forestillingene fra sofaen hjemme, men det kan jo ikke sammenlignes med å sitte i salen. Det gjør det jo ikke for danserne heller, som har danset for tilnærmet tom sal.
Om det er veldig strenge eller litt mindre strenge tiltak der du bor, må vi alle prøve å glede oss over at det er påske. At de fleste har noen fridager og at våren er på vei. Kanskje kan du finne deg en lun solkrok, drikke kakao, spise appelsin eller litt påskemarsipan og lese en god bok. Det skaper i alle fall påskesteming for meg, og det kan vi gjøre så mye vi vil. Får bare håpe at solen titter fram!
Så det er det vi får gjøre. Komme oss ut i frisk luft, nyte våren og ha tro på at det går mot bedre tider!
God påske!