Jeg påstår at jeg ikke er så engstelig og at dette kommer til å gå bra, men helt ærlig må jeg innrømme at jeg er litt redd, innimellom mer enn litt. Redd for at dette ikke kommer til å ende bra. Grunnen til at jeg er redd er nok usikkerheten og frykten for hva som kommer til å skje, hvor lenge det vil vare og hva som kommer til å bli konsekvensene for oss, både som enkeltpersoner og samfunn.
Jeg tar meg selv i å tenke negative tanker og jeg har hatt mareritt om natta. Dette er jeg nok ikke helt alene om, men vi kan ikke la frykten ta overhånd. Da blir vi handlingslammet, og det hjelper i alle fall ingen! Vi må satse på at dette skal Norges befolkning (og helst også resten av verden) klare sammen. Alle må hjelpe til, og vi må ikke ikke gi opp håpet om at dette skal vi klare! Det kommer til å gå over!
Frykt
Frykt er en tilstand som oppstår når en person utsettes for en reell fare, slik coronatrusselen er for mange av oss nå. Blir vi tilstrekkelig redde, settes kroppen vår i en form for alarmberedskap. Det var kanskje det som slo inn da mange gikk amok i matbutikken og det gikk tomt for toalettpapir. Frykten kan også bli så sterk at vi blir hysteriske, vi får ikke gjort noe fornuftig og kan ende opp med å skremme de vi har rundt oss i tillegg.
I et intervju med NRK på onsdag sier direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg at vi mest sannsynlig må leve med trusselen om coronaviruset fram til det blir utviklet en vaksine. Det kan ta opptil 18 måneder eller mer.
Camilla Stoltenberg om krisen: Tror vi må leve med tiltak i minst 18 måneder
Jeg er ingen psykolog, men det sier seg selv at vi ikke kan gå rundt å være livredde i 18 måneder eller mer. Da kommer mange til å bli syke av andre grunner enn coronaviruset. Det blir viktig for oss å finne en balanse mellom å leve de vanlige livene våre, og det å ta ansvar slik at viruset ikke fortsetter å spre seg.
Hvordan skjerme oss?
Psykologspesialist og professor Atle Dyregrov har uttalt at forskning viser at når vi ikke kan kontrollere en fare, er det viktig å finne strategier for å kunne leve med den. Han sier at kanskje det viktigste vi kan gjøre, er å leve mest mulig normalt. For tiden er det vanskelig, men myndighetene kommer etterhvert til å slippe opp noe på tiltakene vi nå lever under.
Dyregrov kommer i et intervju med Aftenposten med råd om hvordan du best kan leve med hjemmekarantene og isolasjon. Et av rådene er hvordan du kan ta kontroll over bekymringstanker, og det er et råd som kan være nyttig for mange. Du kan sette av en fast tid på ca 10-20 minutter hver dag, hvor du kan bekymre deg så mye du vil. Når bekymringene kommer utenom denne tiden, sier du til deg selv: “Dette skal jeg tenke på i bekymringstiden min, ikke nå.” Dette kan redusere tiden man bruker på å bekymre seg.
Hvordan best leve med hjemmekarantene og isolasjon
Det å skjerme seg fra nyhetsstrøm og push-varsler er et annet godt råd. Kanskje det holder å oppdatere seg om situasjonen en til to ganger, ikke sjekke nettavisene om og om igjen i løpet av dagen, slik mange av oss gjør.
Ingen av oss vet hvordan utviklingen av viruset blir i samfunnet vårt, og hvor lenge vi må leve i en unntakstilstand. Skal vi ha det bra med oss selv, tror jeg det blir viktig å frigjøre oss litt fra alle nyhetsoppdateringer og heller forsøke å leve litt mer i nuet. Vi vet ikke hvordan situasjonen er i april eller juni, vi må bare vente å se. Så får vi prøve å løse de problemene som kommer etterhvert som de oppstår.