Etter Debatten på NRK på tirsdag tenkte jeg – Nå vil jeg ikke vite mer!
Massemediene svømmer over av informasjon om både det ene og andre angående coronaviruset. Det er bra å holde seg oppdatert, men det kan også bli i meste laget føler jeg. For meg som er hjemme for tiden kan jeg nesten ha det som en heldagsbeskjeftigelse. Det er det nesten det eneste jeg leser om i avisene og det er nesten det eneste jeg hører om i radio og TV.
Det er selvfølgelig kjempeviktig at vi holder oss oppdaterte om hva som skjer både i lokalsamfunnet og på nasjonalt og internasjonalt nivå, men jeg tror hjernene våre trenger å tenke på andre saker også. Hvis vi skal være redde og engstelige hele tiden blir vi til slutt helt rare i hodet.
En del informasjon er nyttig og helt nødvendig, noe er til dels underholdende, noe er sosialpornografisk og noe er rett og slett skikkelig skremmende. Man skal ikke prøve å dekke over at vi står i en meget krevende situasjon for tiden, og vi må nok regne med at ikke alle kommer til å ha det som før etter at denne situasjonen er over. Noen kommer til å stå uten jobb, andre kommer til å ha mistet noen av sine kjære.
Debatten
Debatten som ble vist sist tirsdag var helt surrealistisk og utrolig skremmende! Jeg håper inderlig at denne forskeren som ble intervjuet tar veldig, veldig feil. Om det var noen barn som så på programmet, får vi håpe de ikke forstod alt hun sa. Jeg fikk i alle fall mareritt natten etter, og etter mediene å dømme var jeg ikke den eneste i landet.
Se hele progammet hos NRK: https://tv.nrk.no/serie/debatten/202003/NNFA51031720/avspiller
Derfor sier jeg takk og lov for bøker, Netflix, HBO og de andre strømmetjenestene! De lar oss flykte litt fra realitetene vi står ovenfor for en liten stund. Du kan forsvinne inn i en serie eller film på TV, for så når den er ferdig kjenne at virkeligheten er her fortsatt. Det har ikke gått over, cornaviruset er her fortsatt.
Følg med – om ikke lenge kommer jeg med mine boktips.
Ny hverdag
Selv om ikke jeg eller min familie er mer berørt enn mange andre, så lever vi i en slags unntakstilstand. Når klokkeradioen slår seg på kl 06.00 med en nyhetssending, rives du kjapt ut av søvnen og over til realitetene. Virkeligheten nå for tiden overgår det meste av det jeg tidligere har sett for meg av worst case scenarioer.
Ved at alle skoler og aktiviteter er stengt og mange arbeidstakere er permitterte, har mange av oss mer tid til å være sammen med de vi bryr oss om. Det bør vi utnytte. Til for eksempel å spise felles middag sammen, spille et spill, lese høyt for hverandre, se en film eller bare prate sammen.
Jeg er fullstendig klar over at de som står i førstelinje nå, de har det ikke slik. Det er utrolig mange som står på døgnet rundt for at vi andre i samfunnet skal ha det så bra som mulig, og for at så få av oss skal bli smittet. Dette gjelder blant annet alle de som arbeider i helsevesenet, myndighetene både nasjonalt og lokalt, men det gjelder også mange andre yrkesgrupper.
De står på for oss. Det takker vi dem for!