Denne psykologiske thrilleren gjorde jeg meg ferdig med for bare noen dager siden. Boken er bare på knappe 200 sider, men den gjør noe med deg. Romanen er i all sin gru både skremmende og urovekkende. Den får oss til å reflektere over hvordan vi lever våre liv og hva vi kan miste i vår streben etter lykke og selvrealisering.
Leîla Slimani er en fransk-marokkansk forfatter og journalist, som lever i Paris. Boken “Vuggesang” kom ut i Frankrike i 2016, og ble den mest leste boken i Frankrike dette året. Boken kom ut på norsk i 2019 og har fått gode kritikker også her til lands. I tillegg til “Vuggesang” er også boken “I udyrets hage” oversatt til norsk, men jeg har ikke lest denne.
“Babyen er død. Det tok bare noen sekunder.” Slik starter boken. Som leser vet du allerede fra begynnelsen at de to barna kommer til å bli drept, her blir det ingen happy ending. Spørsmålet hele romanen kretser rundt, er hvordan en slik tragedie kan skje. Inspirasjon til boken skal Slimani ha fått fra drapene på to barn på Manhattan i New York i 2012, utført av barnas nanny.
I “Vuggesang” møter vi Myriam og Paul. De ønsker å være det perfekte paret, ha gode karrierer, være sosiale med venner og gi barna en trygg og god oppvekst, men de strever med å få tid til alt. De befinner seg med andre ord i den berømte tidsklemma.
Louise
Løsningen blir dagmammaen Louise, som passer barna, sørger for innkjøp og matlaging og i løpet av kort tid blir helt uunnværlig for familien. Hun holder familien samlet, men får etterhvert større og større innflytelse og makt over Myriams og Pauls liv. Louise tilbringer lengre og lengre dager i leiligheten sammen med barna, og hennes tilstedeværelse får etterhvert noe truende over seg. Særlig føler Myriam på dette, og hun føler seg til tider overvåket og kontrollert.
Myriam og Paul aner i grunnen ikke noe om Louise og hennes liv, de kjenner ikke til de mørke og sårbare sidene ved livet hennes. Selv får vi små innblikk i Louises fortid og liv ved at historien tar små avstikkere på veien fram mot tragedien. I tillegg er det flere frampek til vitneavhør etter ugjerningen, som kan kaste lys over det som har foregått.
I boken blir Louise beskrevet som dukkeaktig og barnlig med en voldsom styrke. Beskrivelsen av henne passer ikke med det bildet jeg selv har av henne i mitt hode. Tror kanskje det er på grunn av måten barna synes å elske henne at jeg ser for meg en ferm kvinne. Derfor skvetter jeg litt når hun beskrives som så liten og dukkeaktig.
Selv om boken er både uhyggelig og vond, vil jeg absolutt anbefale den. Selv om du ikke sitter igjen med en spesielt god følelse, får den deg til å reflektere over hva som er viktig i livet.
God bok!
Les flere av mine bokomtaler her.
Annonse: Kjøp “Vuggesang” av Leïla Slimani her. Det er enkelt å søke, finne og kjøpe bøker på nett hos Nettbutikken ARK.NO.